(Hentet fra www.dyreweb.no, www.storelabben.com og www.alternativet-dyreklinikk.no)

Utbredelse:

Flått (skauflått, skogmann, skaumann, skogbjørn, skogbjønn, skaubjørn, skaubjønn, saueflått, hundeflått, blodmidd, hundemidd, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, hantikk, sugar, bitar, påte, stygging, stakkar, festning, krekse, skogtroll)- trives ikke i åpent lende med direkte sol og kort gress. En kan regne med betydelige mengder flått der det ferdes rådyr og hjort, og spesielt mellom april og oktober. Fuktig mark og myr, spesielt i Agder er særskilt utsatt, men en finner flått langs kysten opp til Brønnøysund. Også i innlandet, rundt Mjøsa antar man at flåtten har slått seg til for godt. De siste årene ser det ut til at flåtten har spredd seg mer, og at det er høyere forekomst av sykdomsbærende flått.

De lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videreføring og til slutt formering. Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest. Flått finnes i flere varianter over hele verden. I Norge bare åtte arter.

Smittefare:

Flåtten kan overføre  en rekke sykdommer. Den kan være bærer av farlige bakterier eller virus. Hvis den fjernes før 24 timer antar man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført, men dette er ikke helt sikkert. Når det gjelder viruset antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Larver (har 3par bein i motsetning til 4par bein hos nymfer og voksne) er i Norge ikke påvisst å bære smitte.

SYKDOMMER:

Bakterie:

Den vanligste smitten er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20-25 % av norske flått bærer denne bakterien, 50 % i øst og sør, og betraktelig færre lengre nord. Fem prosent av de infiserte av denne bakterien utvikler sykdommen, omlag 150 tilfeller årlig. I tillegg til smågnagere og fugl, kan store dyr som hjort være vertsdyr.

En annen sykdom (antall tilfeller ukjent) forårsakes av bakteriegruppen Anaplasma (med spesifikt Anaplasma phagocytophilum), som kan utvikle seg til sykdommen Anaplasmose, tidligere kalt Ehrlichiose/Erlichia. Denne gir hos mennesker en influensalignende tilstand med akutt feber, muskelsmerter og hodepine, og (mindre enn to prosent) AIDS-lignende immunsvikt. Det første tilfellet ble påvist i Norge i 1998. Senere har man hatt noen få tilfeller.

Virus:

Den tredje mulige smitten er Babesia, en parasitt som kan gi skogflåttencefalitt (også kalt enkefalitt, engelsk Tick Borne Encephalitis). Dette gir en malarialignende virussykdom som angriper og skader hjernen. Viruset finnes helst hos smågnagere og fugler. Siden 1999 har Norge hatt åtte tilfeller av fem i tilknytning til Tromøya utenfor Arendal, I vesteuropeisk form har viruset en dødelighet på 1 % og mulighet for sene virkninger. Sykdommen er epidemisk i områder av sentral- og Øst-Europa. Noen mildere former finnes i Baltikum, på Ålandsøyene og langs Østersjø-kysten.

Symptomer ved flåttbåren sykdom

Symptomene på flåttbåren sykdom er diffuse – altså symptomer som kan ha mange forskjellige årsaker – trøtthet, halthet, feber og nedsatt appetitt er de vanligste symptomene. I de fleste tilfeller vil infeksjon med Borrelia eller Anaplasma være uten symptomer. Det er viktig å vite at man ved en blodprøve tester for antistoffer og ikke for selve bakteriene. Et positivt prøvesvar forteller oss bare at hunden eller katten på et eller annet tidspunkt har vært smittet av bakterien – ikke at de nødvendigvis er syke. For å bekrefte at pasienten har en aktiv infeksjon tar vi to blodprøver med et par ukers mellomrom for å se om antistoffene øker. For Anaplasma har man muligheten til å påvise bakterien direkte ved mikroskopi av blodutstryk i den akutte fasen. Hvis hunden eller katten din er syk, og har hatt flått eller har vært i et område med mye flått, og du har mistanke om at den har blitt smittet av disse sykdommene, er det viktig å få den undersøkt hos veterinær. Det er mange sykdommer som har like symptomer, og det er viktig å finne den eksakte årsaken så dyret kan få riktig behandling!

Forholdsregler og tiltak:

Hva kan du gjøre for å unngå at hunden eller katten din får flått?
Det fins 5 godkjente preparater på markedet for å holde flåtten på avstand. 3 spot-on preparater for hund (Ex-spot®, Bayvantic® og Frontline®), 1 spray for katt (Frontline®)og 1 halsbånd for hund (Scalibor®). For å få kjøpt disse preparatene må du ha en resept, da kan du samtidig få råd om hvilket produkt som passer best til ditt kjæledyr. Hvitløk, rosmarin og timian kan også ha avskrekkende effekt- og å koke rosmarinvann som man sprayer på hundens pels (eller deg selv).

Selv om du har tatt dine forhåndsregler, så er det viktig å undersøke hunden og katten din daglig for flått. Det anbefales særlig å lete etter flått hvis man har beveget seg der det er mye flått og raskt fjerne observert flått. Etter 24 timer er sjansen for smitte betraktelig høyere. 

Anbefalt prosedyre er å, med negl eller pinsett, klipe til over flåtten, forsiktig nært munnen (unngå å presse stoffer fra flåtten inn i såret), og deretter vri rundt. Munndelene bør ikke bli igjen i såret, men det viktigste er at du får flåtten mest mulig ut-, og en sårsalve anbefales. Det finnes også tabeletter som kan hjelpe motvirkende mot infeksjoner, disse fåes hos veterinær. Bittet vil uansett gi en rød hevelse. Hvis det etter 3-4 dager evt. inntil en uke, avtegnes en tydelig ring rundt såret eller ringformet utslett, har man antakeligvis blitt smittet og må behandles umiddelbart.

Dette kan imidlertid være vanskelig å se på hunden- så vær på vakt for ovennevnte symptomer. Få hunden din sjekket for flåttsykdommer om du er det minste i tvil!